Det er presset du må trene på (Ukeavisen Ledelse)

Intervju, Ukeavisen Ledelse

– Problemet som oppstår når en krise inntreffer, er ikke at man ikke har gjort gode risikovurderinger. Problemet er den reelle situasjonen som oppstår, og stresset og presset som er forbundet med den, sier Ole André Bråten.


Bråten har skrevet boken Håndbok i krisehåndtering, og påpeker der viktigheten av å ha en god situasjonsforståelse.

– Det er lederen som er ankepunktet i organisasjonen. Studier viser at ledere er gode til å håndtere hverdagssituasjoner, men ikke like sterke på krisehåndtering. Derfor er mental trening, stressmestring og trening på scenarier, både på individ og gruppenivå viktig, sier han.


Ole André Bråten har lang erfaring med krisehåndtering, både internasjonalt og nasjonalt. Som politioverbetjent og høyskolelektor ved Politihøgskolen har han arbeidet med alle aspekter innen fagområdet. I tillegg til utdanning fra forsvar og politi har han mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi.

Han arbeider i dag med opplæring og rådgiving innen krisehåndtering.


Mentale sjekklister


Bråten anbefaler bruk av mentale sjekklister som en del av arbeidet med å visualisere og føle på de vanskelige situasjonene som kan oppstå.


– Det handler om enkle rutiner, og at ledere jevnlig må se for seg situasjoner som kan oppstå.


Som leder vil du oppleve stresset i høyere grad enn en medarbeider, siden du har ansvaret for fere mennesker. Ser du for deg mange scenarier, vil du etter hvert kunne utvikle en god situasjonsforståelse. Denne er avgjørende for å kunne utøve god kriseledelse, sier Bråten.
 Det er sjelden ledere er godt forberedt på hva stresset gjør med beslutningene sine.


– Derfor er denne mentale treningen viktig.
 Man må få brynt seg i forkant, sier han.


Med økt bruk av mental trening blir forskjellen på trening og den reelle krisesituasjonen mindre.


– Du vet hva slags stressreaksjon du kommer til å få, og dermed utvikler du en konkret fornemmelse av hva du skal gjøre, forklarer Bråten.
 
– Det er ledelsen som må håndtere krisen når den inntreffer, og en del av jobben er å se for seg slike situasjoner. Uten trening vil overraskelsesmomentet sette deg tilbake, forklarer han.


Teamledelse


Ole André Bråten forteller at en teamleder har tre overordnete oppgaver i forbindelse med kriseledelse: skape forutsetninger for at teamet kan utføre sin funksjon, utvikle og opprettholde teamets fungering og støtte det frem til det lykkes.


– En viktig del av lederens oppgave er kontinuerlig å observere medlemmenes atferd, og se etter tegn på stresspåvirkning. Lederen må kunne vite hvordan gruppen reagerer. Derfor må det brukes tid på gruppen, sier han.


Den operative lederen


Den operative lederen er et sentralt bindeledd mellom dem som rent faktisk skal håndtere krisen, og høyere ledelsesnivåer i organisasjonen.


– Man må derfor gjennom hele hendelsen ivareta denne viktige funksjonen, og ikke selv bli for direkte involvert i den praktiske krisehåndteringen. Den operative lederen bør unngå å bli dratt inn i situasjonen, og bør tilstrebe å ha en god situasjonsvurdering. Det handler om å tvinge seg selv til å tenke fremover, sier Bråten.


Etablere krisehåndteringsenheter

Flere bedrifter bør etablere enheter med bemannede operasjons-, kommunikasjons- og ledelsessentraler i krisesituasjoner, mener Ole André Bråten.

– Det er viktig å kunne serve berørte, familier, media og andre når vanskelige situasjoner oppstår.
Situasjoner av både uønskede hendelser og villede handlinger har vist at det her er et potensial for å øke
effektiv krisehåndtering.

Slike enheter er knyttet opp mot daglig drift, og de har et håndterende og koordinerende ansvar i en krise. Å kunne opprettholde en korrekt situasjonsforståelse er en forutsetning for at slike enheter skal kunne fungere, sier Bråten.