Teamtrening for proaktiv krisehåndtering
Et rammeverk for å utvikle felles oppgaveforståelse, mental beredskap og samhandling i team gjennom systematisk trening.
Metodisk rammeverk
- 01Situasjonsforståelse
Treningen tar utgangspunkt i at teamet må forstå situasjonen det står i, hva som kjennetegner den, og hvilke krav den stiller til samhandling og beslutninger.
- 02Oppgaveforståelse
Teamet må ha en delt forståelse av hvilke oppgaver som skal løses, og hvordan de henger sammen i den aktuelle situasjonen.
- 03Rolle- og ansvarsavklaring
Samhandling blir bedre når ansvar, funksjoner og forventninger er tydelige nok til at den enkelte kan orientere seg og bidra i helheten.
- 04Mental forberedelse
Deltakerne forberedes ikke bare praktisk, men også mentalt, slik at de lettere kan møte belastning, usikkerhet og tempo.
- 05Gjennomføring under belastning
Teamet arbeider med scenarioer der forståelse, oppgavefokus og samhandling må anvendes under varierende grad av press.
- 06Refleksjon og læring
Etter gjennomføring vurderes samhandling, beslutninger og håndtering, slik at erfaringene kan omsettes til læring og justering.
Progresjon i treningen
Treningen bygger på gradvis økende belastning, der samme scenario kan arbeides med flere ganger under ulike betingelser. Hensikten er å utvikle trygghet, samhandling og toleranse for press uten å miste oppgavefokus.
ProgresjonAll trening starter med scenarioet på lavt stressnivå, går videre til moderat og avslutter på høyt. Det er det samme scenarioet som trenes.
KildeNytegnet etter rammen «Teamtrening på krisehåndtering» i Håndbok i krisehåndtering, 2. utgave (Bråten, 2022, s. 112), og beskrivelsen av progresjon s. 113.
Et team blir ikke forberedt bare ved å kjenne planen. Medlemmene må forstå situasjonen, egne oppgaver og hvordan oppgavene henger sammen – før belastningen øker.
Kritiske hendelser stiller krav til team som må løse oppgaver sammen under tidspress og stress.
I møte med en kritisk hendelse er det krevende å konsentrere seg om samspill med andre. Individuell kompetanse er ikke tilstrekkelig når oppgavene er gjensidig avhengige. Teamet må også ha en felles forståelse av situasjonen, oppgavene og hvem som gjør hva.
Rammeverket ble utviklet for å gi en konkret form for teamtrening som kan gjennomføres i enhver organisasjon og på alle nivåer, og som samtidig understøtter gruppens utvikling mot et effektivt team og øker teamets samlede mentale beredskap.
Seks deler – gradvis økende belastning
De seks delene følger rekkefølgen i én treningsøkt. De tre første utgjør lederens brif, den fjerde er den enkeltes forberedelse, den femte er gjennomføringen, og den sjette er refleksjon og læring. Evalueringen struktureres rundt hva som skjedde, oppgavefordelingen, støtten mellom teammedlemmene og konkrete forbedringspunkter.
Progresjonen er det sentrale treningsprinsippet. Samme scenario trenes med økende stress og kompleksitet, fra lav via moderat til høy belastning, slik at teamet gradvis bygger trygghet i oppgaveløsningen, forståelse for hvordan en hendelse kan eskalere fra lav til høy risiko, og forståelse for viktigheten av samhandling.
Omfanget av brifen tilpasses tiden som er tilgjengelig. Ved tidsnød reduseres refleksjonen rundt oppgavene, mens det der tiden tillater det legges større vekt på felles refleksjon over hvordan oppgavene best kan løses.
Fra beredskapsplan til mental sjekkliste
Scenarioene hentes fra beredskapsplan, instruksverk og hendelser som har oppstått. De tilpasses de konkrete teamene og oppgavene på ulike nivåer i organisasjonen, og prosessen bør gjennomføres for hvert enkelt team ut fra deres aktuelle scenario. Slik får den enkelte mentale sjekklister for egne oppgaver, samtidig som teamets samlede mentale beredskap øker.
Rammeverket er beskrevet for praktisk bruk også i en reell krise, der lederen gir informasjon, presenterer oppgavene, fordeler dem og oppfordrer til mental forberedelse før gjennomføring. I sektorutgavene av Håndbok i konflikthåndtering brukes en tilsvarende progresjonslogikk i simuleringstrening, som en videre anvendelse av prinsippene.
Hva modellen ikke forteller
Rammeverket beskriver hvordan et team kan trenes, ikke hvilke scenarioer organisasjonen bør prioritere eller hvilke oppgaver teamet skal løse. Dette må være avklart gjennom virksomhetens risiko- og beredskapsarbeid.
Modellen må også tilpasses det enkelte teamet. Den samme treningsformen kan brukes på ulike nivåer i organisasjonen, men innhold, oppgaver og stresspåvirkning må tilpasses rollen og scenarioet.
Fra forskning til operativt rammeverk
I den publiserte modellen samles forskning på forberedende informasjon under høy stresspåvirkning (Inzana, Driskell, Salas og Johnston, 1996), felles oppgaveforståelse (Salas, Prince, Baker og Shrestha, 1995), mental forberedelse (Uitdewilligen, Waller og Zijlstra, 2010), gradvis økende stress i trening (Saunders, Driskell, Johnston og Salas, 1996) og strukturert evaluering (Smith-Jentsch, Cannon-Bowers, Tannenbaum og Salas, 2008) i ett operativt rammeverk for teamtrening.
Felles mentale modeller og situasjonsforståelse inngår som faglig grunnlag, men er ikke egenutviklede begreper.
Hovedpublikasjon
Bråten, O.A. (2022). Håndbok i krisehåndtering. Kriseledelse. Cappelen Damm Akademisk. 2. utgave.
S. 111–114, «Teamtrening for proaktiv krisehåndtering – et nytt rammeverk»
Beslektet anvendelse
Bråten, O.A. og Falkum, A. (2022). Håndbok i konflikthåndtering i justissektoren. Cappelen Damm Akademisk. 2. utgave.
S. 170–175, simuleringstrening på lavt, moderat og høyt konfliktnivåBråten, O.A. og Falkum, A. (2019). Håndbok i konflikthåndtering i helse- og sosialsektoren og … i oppvekst- og utdanningssektoren. Cappelen Damm Akademisk.
Kapitlene «Fra teori til praksis»
Alle modellene på siden er publisert i norske fagbøker.
