Hvordan tror du AI-generert videoinnhold vil påvirke troverdigheten til medier og informasjonskilder?

I takt med at kunstig intelligens (AI) fortsetter å utvikle seg, blir AI-generert videoinnhold stadig mer utbredt. Dette bringer med seg nye muligheter, men også utfordringer, spesielt når det gjelder troverdigheten til medier og informasjonskilder.

Her utforsker vi to ulike perspektiver på hvordan denne teknologien kan påvirke informasjonens autentisitet og publikums tillit gjennom eksempler som viser utviklingen. 

Perspektiv 1:

Forbedring av innholdsproduksjon og tilgjengelighet

Fra et positivt ståsted kan AI-generert videoinnhold revolusjonere måten vi produserer og konsumerer informasjon på. Ved å automatisere og effektivisere produksjonsprosessene kan medier tilby mer variert og tilpasset innhold. Dette kan øke engasjementet og gjøre informasjon mer tilgjengelig for ulike målgrupper. For eksempel kan nyhetsorganisasjoner bruke AI til å generere automatiske nyhetsoppdateringer i videoformat. Under kan du se to AI-genererte videoer som presenterer hvordan siste tilgjengelige teknologi kan benyttes i henholdvis en reportasjen fra Tokyo, Japan - eller et fremtidsperspektiv på livet i Lagos, Nigeria. 

A beautiful homemade video showing the people of Lagos, Nigeria in the year 2056. Shot with a mobile phone camera. OpenAI /SORA. 

Beautiful, snowy Tokyo city is bustling. The camera moves through the bustling city street, following several people enjoying the beautiful snowy weather and shopping at nearby stalls. Gorgeous sakura petals are flying through the wind along with snowflakes. OpenAI /SORA.

Perspektiv 2

Økt risiko for desinformasjon og misbruk

På den andre siden utgjør AI-generert videoinnhold en betydelig risiko for desinformasjon og misbruk. Deepfakes, videoinnhold manipulert eller skapt av AI som ser overbevisende ekte ut, kan brukes til å fremstille falske nyheter, manipulere offentlig mening, eller skade individers omdømme. Uten effektive verktøy for å verifisere autentisiteten til AI-genererte videoer, kan publikums tillit til medier og informasjonskilder bli alvorlig underminert. 

Spørsmålet her er i hvor stor grad AI-generert innhold kan skape en troverdig representasjon av virkeligheten, slik vi kjenner den i dag. Utviklingen i teknologi kan vi se ved å sammenligne presentert innhold fra den kommende tekst-til-video generatoren til Open AI sammenlignet med samme tekst med dagens tilgjengelige verktøy - vist her ved RunwayML. 

Reflections in the window of a train traveling through the Tokyo suburbs. RunwayML

Reflections in the window of a train traveling through the Tokyo suburbs. OpenAI /SORA.

Økning i kvalitet er påtakelig - og noe jeg vil forteller mer om i en senere post. Som i "filmene" fra "Tokyo" og "Lagos" kan opplevelsen defineres, som eksempelvis filmet med en mobiltelefon. 

Historisk sett har visuelle medier som fotografier og videoer vært betraktet som troverdige bevis på hendelser på grunn av deres evne til å fange "virkeligheten" slik den er.

Vår hjerne er biologisk predisponert for å foretrekke visuell informasjon. Dette er spesielt tydelig i situasjoner hvor motivasjonen for å prosessere informasjon er lav, eller hvor evnen til å kritisk analysere informasjon er begrenset, enten på grunn av tidspress, stress eller mangel på ekspertise.

I slike tilfeller kan en video som oppleves å være autentisk, ha en tydelig overbevisningskraft, selv når den bærer falsk eller villedende informasjon, som ellers kunne vært oppfattet. 

Samtidig som vi kan se for oss at AI-genererte videoer kan merkes eller identifiseres - integreres AI også tettere i ordinære foto-apper som de fleste av oss enkelt kan ta i bruk - for å retusjere eller endre detaljer. Virkeligheten er derfor i endring. Et forteller ikke lenger mer enn tusen ord.