BEREDSKAP I PRAKSIS

Fra plan til handling.

Den største 𝐟𝐞𝐢𝐥𝐞𝐧 de fleste gjør i arbeidet med beredskap?

𝐀𝐭 𝐝𝐞 𝐭𝐫𝐨𝐫 𝐝𝐞𝐭 𝐡𝐚𝐧𝐝𝐥𝐞𝐫 𝐨𝐦 𝐬𝐲𝐬𝐭𝐞𝐦𝐞𝐫.

Når det virkelig gjelder, er det ikke systemene som avgjør utfallet -
men menneskene som skal bruke dem.

- Har de trent sammen?
- Har de tillit til hverandre?
- Vet de hva de skal gjøre - uten å måtte lete i en plan?

De fleste organisasjoner har dokumentasjon.
Færre har operativ evne.

𝐑𝐨𝐛𝐮𝐬𝐭𝐡𝐞𝐭 𝐬𝐤𝐚𝐩𝐞𝐬 𝐢𝐤𝐤𝐞 𝐢 𝐤𝐫𝐢𝐬𝐞𝐧.
𝐃𝐞𝐧 𝐛𝐲𝐠𝐠𝐞𝐬 𝐢 𝐡𝐯𝐞𝐫𝐝𝐚𝐠𝐞𝐧.

Gjennom kultur, trening og ledelse.

Det er der forskjellen ligger.

Innen organisasjonspsykologien skiller vi mellom:

Espoused theory - det vi sier vi gjør

Theory-in-use - det vi faktisk gjør i praksis

I kriser er det alltid theory-in-use som avgjør utfallet.

Planer, rutiner og strategier har liten verdi dersom de ikke er integrert i:

beslutningstaking
samhandling
situasjonsforståelse
faktisk atferd under press

Dette er et gjennomgående tema i Håndbok i krisehåndtering, hvor det understrekes at kvaliteten i håndteringen avgjøres av hvordan situasjonen forstås, hvilke beslutninger som tas, og hvilke handlinger som faktisk utføres

Hva kjennetegner reell beredskap?

Reell beredskap handler om operativ evne - ikke bare struktur.

Det innebærer:

Evne til å identifisere risikofaktorer tidlig
Felles situasjonsforståelse i team
Effektiv samhandling under press
Tydelig ledelse i uforutsigbare situasjoner
Kompetanse til å håndtere både hendelsen og menneskene

Som vist i faglitteraturen vil kravene til organisasjonen øke betydelig jo mer alvorlig en hendelse utvikler seg - både på individ-, gruppe- og ledelsesnivå

Fra plan til handling

Mange virksomheter investerer i:

beredskapsplaner
systemer
prosedyrer

Men mangler:

trening
felles forståelse
operativ erfaring

Resultatet er et gap mellom det planlagte og det som faktisk skjer.

Beredskap i praksis handler om å lukke dette gapet.