En tryggere arbeidshverdag
Fra lokal risikoforståelse til kompetanse og konkrete tiltak.
Et digitalt kompetanseprogram som kobler kartlegging av arbeidshverdagen, individuell opplæring, felles refleksjon og grunnlag for lokale tiltak. Virksomheten får både kompetanse hos medarbeiderne og et bedre grunnlag for å forstå hvor risikoen ligger og hva som bør prioriteres videre.
Målet er ikke bare at medarbeiderne skal vite mer. Virksomheten skal vite mer om hvor risikoen ligger – og hva den bør gjøre med den.
Opplæring og risikokartlegging må henge sammen.
Mange virksomheter kartlegger risiko ett sted og gjennomfører opplæring et annet. Da blir det vanskelig å vite om kompetansen faktisk svarer på risikoen medarbeiderne møter.
En tryggere arbeidshverdag kobler de to. Det som kommer frem i kartleggingen gir grunnlag for lokal oppfølging, mens medarbeiderne samtidig bygger kompetanse i forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler.
Lokal risiko → individuell kompetanse → felles refleksjon → lokale tiltak
Fire deler som henger sammen
Kartlegging alene bygger ikke kompetanse. Opplæring alene gir ikke oversikt over lokal risiko. Programmet går fra å kartlegge til å lære, drøfte og beslutte, i den rekkefølgen.
Kartlegging av arbeidshverdagen
Ansatte svarer på spørsmål om risikoforhold, eksisterende tiltak og sikkerhetskultur. Kartleggingen gjennomføres konfidensielt, og resultatene sammenstilles på et nivå som gir virksomheten et organisatorisk bilde av situasjonen.
Individuell kompetanse
Hver medarbeider gjennomfører et digitalt læringsløp om forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler.
Felles refleksjon
Ledere og medarbeidere arbeider videre med de samme problemstillingene og knytter kunnskapen til egen arbeidshverdag.
Lokale tiltak
Kartlegging, kompetanse og refleksjon gir ledelsen grunnlag for å vurdere hva som bør undersøkes nærmere, prioriteres, endres eller trenes på.
Hva kartleggingen ser etter
Risiko handler ikke bare om situasjonene som kan oppstå, men også om hva arbeidsplassen oppfatter som normalt: hva medarbeidere aksepterer som «en del av jobben», hvordan rutiner faktisk brukes, og hva som skjer når noen melder fra om bekymringer eller hendelser. Kartleggingen undersøker derfor både forholdene rundt arbeidet og kulturen rundt dem.
- Situasjonelle risikofaktorer
- Organisatoriske risikofaktorer
- Eksisterende forebyggende tiltak
- Sikkerhetskultur
- Opplæring og beredskap
- Varsling og oppfølging
Fra informasjon til beslutningsgrunnlag
- Hvor risikoen ligger
- Hvilke forhold i arbeidshverdagen medarbeiderne opplever som særlig relevante.
- Hvordan virksomheten er forberedt
- Hvordan rutiner, opplæring, sikkerhetskultur og eksisterende tiltak oppleves.
- Hva som bør undersøkes nærmere
- Forhold der kartleggingen gir indikasjoner, men ikke grunnlag for en ferdig konklusjon.
- Hva som bør prioriteres
- Et bedre grunnlag for videre forebygging, opplæring, praktisk trening eller organisatoriske tiltak.
Programmet gir ikke en fasit. Det gir et bedre grunnlag for å beslutte hva virksomheten bør gjøre videre.
Hele programmet
Kartlegging · individuell kompetanse · felles refleksjon · lokale tiltak
For virksomheter som vil koble medarbeidernes kompetanse med et organisatorisk grunnlag for videre forebygging og oppfølging.
Drøft hele programmetFelles fagdag
Faglig innhold · refleksjon · diskusjon
For virksomheter som ønsker å arbeide med temaet i fellesskap uten å starte med individuell kartlegging og læringsløp.
Drøft en fagdagProgrammet støtter det systematiske arbeidet – det erstatter det ikke.
Programmet er utviklet for virksomheters arbeid med kartlegging, risikovurdering, informasjon, opplæring og forebyggende tiltak knyttet til vold og trusler.
Det erstatter ikke lokale risikovurderinger, nødvendige organisatoriske eller fysiske tiltak, eller praktisk øvelse og trening der risikoen tilsier at dette er nødvendig.
Et øyeblikksbilde er nyttig. Utviklingen over tid er mer interessant.
Kartleggingen kan gjentas etter organisatoriske endringer, tiltak eller nye risikoforhold. Det gir virksomheten mulighet til å undersøke om risikobildet, sikkerhetskulturen og opplevd beredskap utvikler seg, og om endringer som er gjort, oppleves i arbeidshverdagen. Hvor ofte den bør gjennomføres, vurderes ut fra risiko og endringer i virksomheten.
Bygger på publisert arbeid med konflikt, risiko og forebygging
Programmet bygger på Ole André Bråtens arbeid med nivåbasert konflikthåndtering og forebygging av vold og trusler, utviklet gjennom lærebøker, undervisning og praksis i blant annet justis-, helse- og sosialsektoren og oppvekst- og utdanningssektoren.
Det faglige innholdet kombineres med organisasjonens egne risikoforhold og arbeidssituasjoner.
Begynn med arbeidshverdagen slik den faktisk er.
Virksomheter har ulik risiko, ulike arbeidsformer og ulike medarbeidere. Derfor begynner programmet med den lokale arbeidshverdagen – ikke med en standard antakelse om hva problemet er.
