Kunsten å navigere i usikkerhet

I dag ønsker stadig flere ledere å lære seg å navigere i urolig farvann, forteller kriseforskeren og spesialisten i arbeids- og organisasjonspsykologi, Ole Andre Bråten.

Han har bakgrunn fra FN, NATO og norsk justissektor. Siden 2008 har han kurset norske ledere i møte med ulike kriser. Hvordan trenes så ledere til å møte kriser?

Kriseledelse handler først og fremst om å håndtere utfordringer og endringer som oppstår i en organisasjon i møte med en krise. Jeg driver lederutvikling med et organisasjonspsykologisk perspektiv og har også skrevet boken "Håndbok i Krisehåndtering" som nå er ute i andre utgave. Det som er nytt i dag er fokus på de langvarige krisene som påvirker stadig flere organisasjoner - å navigere i usikkerhet over lang tid.

I tillegg ser vi viktigheten av å kunne møte, tidskritiske hendelser - trusler mot organisasjonen som lederen må håndtere uten opphold. 

Hvilke temaer har ledere mest interesse av å lære mer om?

Jeg møter ulike ledergrupper med forskjellige fokusområder. For noen handler det om å øke bevisstheten i møte med omfattende endringer. Vi hjelper dem med å fokusere på lederskap og selvrefleksjon som leder. Andre ledergrupper ønsker konkrete verktøy for å håndtere sikkerhetshendelser og cybertrusler. Vi tilpasser læringen til hver gruppes behov.

Hvordan kan kriseledelse bidra til innovasjon?

Kriseledelse handler ikke bare om å håndtere akutte kriser, men også om å bryte med konformitet og stimulere innovasjon. Vi arbeider med ledergrupper for å utvikle ny bevissthet og utfordre dem til å se organisasjonen på en ny måte. Ved å bryte med etablerte tankemønstre, kan organisasjoner oppdage nye muligheter og drive innovasjon fremover.

Hvordan tilpasser dere læringen til de ulike ledergruppene?

Jeg tilbyr skreddersydde tilnærminger som passer til hver enkelt ledergruppes behov. For noen er et kort webinar passende - som innlegg på en intern fagdag mens andre ønsker en dypere læringsopplevelse gjennom et skreddersydd kurs. Noen foretrekker en to-dagers samling, mens andre ønsker et kortere dagskurs. Vi tar hensyn til hva som fungerer best for hver organisasjon. 

Hvilken rolle spiller du som rådgiver og trener i kriseledelse?

Min rolle er å være både en coach og veileder for lederne. Jeg hjelper dem med å utvikle konkrete verktøy for kriseledelse, uavhengig av om det er i møte med omfattende endringer eller sikkerhetshendelser. Jeg bidrar også til å skape realistiske scenarioer og læringspunkter, slik at lederne blir bedre rustet til å møte ulike utfordringer.

Hvordan håndterer dere kriseledelsestrening med høyt stressnivå?

Metodikken vi benytter ved fysiske kriseøvelser har vist seg å gi så mye som 70 % økt mestring i reelle krisehendelser. Det krever at den enkelte leder som deltar på treningen først får innføring i teknikker for mental krisetrening. Så øver vi scenarioer under økende stresspåvirkning. Nøkkelen må alltid være utvikling og mer oversikt. Ikke å se at man feiler under stress - for det gjør vi alle.

Det handler om å erfare at du som leder ved å følge noen enkle prinsipp får mulighet til å kunne håndtere svært ulike scenario. I denne type trening benytter vi ofte videofeedback - der du selv får erfare din verbale og non-verbale kommunikasjon under stress. Det er en nyttig erfaring - og noe som skaper økt samhold i ledergruppen. For den maksimale effekten oppnår vi når vi støtter og hjelper hverandre. 

For noen ledergrupper har vi levert VR-trening, som gir en mer realistisk opplevelse av krisescenarioer. Uansett tilnærming fokuserer vi på å gi deltakerne en realistisk og utfordrende læringsopplevelse som forbereder dem på å håndtere høyt stressnivå under kritiske situasjoner.

Hva er det mest spennende - og utfordrende med kriseledelse som fagområde?

Det mest spennende er at kriseledelse kan defineres på ulike måter av forskjellige organisasjoner. Det er kanskje det mest spennende - det å starte med blanke ark når jeg får en henvendelse, selv om jeg har klart for meg hva jeg ønsker å oppnå med ledertreningen. Så er det avgjørende å benytte tid på å forstå organisasjonen, ledergruppen og hva de ønsker å lære mer om. 

Hvordan opplever ledergruppene prosessene og treningen?

Prosessene oppleves som spennende og faglig interessante - når vi har kommet igang. Det kan være ledere som gruer seg i forkant - da de tror de må prestere. Dette henger nok sammen med en erfaring fra denne type kompetanseheving - der du blir satt til å løse scenario du ikke vil mestre. Derfor er oppbygningen viktig - slik at du erfarer det motsatte. At du mestrer og lærer. Jeg forsøker derfor alltid å få inn noe teori i forkant - gjennom for eksempel et kort e-læringsprogram. Det å kjenne til noen prinsipp for kriseledelse skaper trygghet og gjenkjennelse når vi kommer i gang med treningen. 

Hvilken rolle spiller risikokartlegginger i kriseledelse?

Risikokartlegginger er viktige for å identifisere potensielle trusler og utfordringer organisasjonen kan stå overfor. Ved å forstå risikoene bedre, kan lederne være mer proaktive i sin tilnærming til kriseledelse og forberede seg på ulike scenarioer. Dette bidrar til å styrke organisasjonens beredskap. Samtidig er min rolle ofte å spille djevelens advokat, om du vil. Det å gi ledergruppen noen utfordringer de ikke hadde sett for seg. Derfor ønsker jeg å bygge opp treningen for ledere ut fra beredskapsplaner og risikovurderinger - samtidig som en hovedverdi ved trening er å få erfaring med å løse oppgaver du ikke er forberedt på. For lederen blir ofte stilt ovenfor nye og ukjente utfordringer i hverdagen. 

Avslutningsvis, hva er ditt viktigste budskap til organisasjoner som ønsker å forbedre sin kriseledelse?

Mitt viktigste budskap er å investere i kriseledelsestrening som er tilpasset deres behov. Ved å utvikle bevissthet, konkrete verktøy og trening for ledergruppene, vil organisasjonene bli bedre rustet til å møte krevende situasjoner. Kriseledelse er en kontinuerlig læringsprosess, og det er viktig å være forberedt på ulike utfordringer som kan oppstå. Det er som med alt annet - om du vil bli god, må du trene.