TA KONTAKT
FagområdeOrganisatorisk sikkerhet

Ledergrupper i samfunnskritiske virksomheter som skal beslutte under press

Ledergrupper i direktorater, kommuner, helseforetak, energi, transport og andre samfunnskritiske virksomheter skal beslutte med ufullstendig informasjon, under tidspress og med konsekvenser utover egen organisasjon. Evnen til å gjøre det bygges i hverdagen, ikke i krisen. Ole André Bråten har arbeidet med ledergrupper under press siden 2010, med grunnlag i Håndbok i krisehåndtering – kriseledelse og modellen for proaktiv krisehåndtering.

Drøft en problemstilling

Hva presset gjør med en ledergruppe.

Styring og kriseledelse er den første av de fjorten kritiske samfunnsfunksjonene i DSBs oversikt. Ledergruppen i en samfunnskritisk virksomhet er derfor ikke bare ansvarlig for en kritisk funksjon, den er en. De fleste kriser oppstår ikke fordi ledergruppen mangler planverk, men fordi situasjonen ikke oppfattes eller forstås tidlig nok. Når presset øker, gjør det noe forutsigbart med dem som skal beslutte, og det kan trenes.

Under press

Det som svikter

  • Situasjonsforståelsen blir individuell, ikke felles
  • Informasjonen er mangelfull, og beslutninger utsettes eller tas på feil nivå
  • Roller og ansvar flyter, og samhandlingen bryter sammen på tvers av nivåer
  • Kapasiteten hos den enkelte leder brukes opp før situasjonen er over
Det som holder

Det som kan bygges på forhånd

  • Felles mentale modeller og et innøvd språk for situasjonen
  • Tydelige roller, forventninger og beslutningsmyndighet
  • Et trent beslutningsmønster for når informasjonen spriker
  • Tillit, restitusjon og ledere som ivaretar hverandre over tid

Modell for proaktiv krisehåndtering.

Modellen er beskrevet i Håndbok i krisehåndtering – kriseledelse (Cappelen Damm Akademisk, 2022) og bygger på et organisasjonspsykologisk rammeverk, i motsetning til de fleste krisemodeller, som beskriver faser i stedet for å utvikle evner. Den er prosessbasert og har fire deler, som til sammen øker organisasjonens sikkerhet før noe har skjedd. Krisehåndtering kan læres.

01

Medarbeidere

Utvikle den enkelte på individnivå: situasjonsforståelse, stress og mestring, og evnen til å handle riktig når rammene endrer seg.

02

Team

Utvikle team som fungerer i krise: roller, kommunikasjon, beslutninger og ansvar når presset øker.

03

Ledere

Utvikle ledere på ulike nivå, fra operativ til strategisk, med vekt på beslutninger under usikkerhet og samhandling på tvers.

04

Sikkerhetskultur

Bygge sikkerhetskultur gjennom øvelse og trening som gjentas, dokumenteres og gir læring tilbake til organisasjonen.

Hvorfor Ole André Bråten arbeider med dette.

Fordi han har sett ledelse svikte og holde i virkeligheten. Ti år i politiet, internasjonal tjeneste for FN og NATO, og rollen som ekstern rådgiver i Regjeringskvartalet etter 22. juli ga erfaring fra situasjoner der beslutninger, sikkerhet og konsekvenser var tett forbundet. Den akademiske spesialiseringen i arbeids- og organisasjonspsykologi fra Universitetet i Oslo, med fordypning i beslutningstaking under press, ga språket for å forstå hvorfor.

Første utgave av Håndbok i krisehåndtering ble skrevet med 22. juli som bakteppe. Andre utgave, Kriseledelse, bygger på rådgivningen til samfunnskritiske virksomheter i årene etter. Siden 2010 har han utviklet og gjennomført lederøvelser for ledergrupper i offentlig og privat sektor, fra fysiske scenarioøvelser til digital tabletop og VR-basert beslutningstrening.

Slik foregår arbeidet.

Arbeidet tilpasses virksomhetens samfunnsoppdrag, organisering og risikobilde, og starter alltid med en kartlegging av ledergruppen slik den fungerer i dag.

  • Kartlegging av beslutningsprosesser, roller, samhandling og belastning
  • Samlinger med ledergruppen, fysisk eller digitalt
  • Ledergruppeøvelser og digital tabletop bygget på eget planverk, dokumentert
  • Beslutningstrening som kan gjentas, og oppfølging over tid

Hvilken ledergruppe gjelder det?

Beskriv virksomheten, ledergruppen og situasjonen den skal være forberedt på. Ole André Bråten vurderer hva som bør kartlegges først, og hvordan arbeidet bør legges opp.

Spesialistbistand for næringsliv og offentlig sektor, humanitære og frivillige virksomheter, medlems- og interesseorganisasjoner, fagforeninger, akademia og anerkjente kompetansemiljø siden 2008.