Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner
Ansatte i helse og sosial, oppvekst og utdanning, justis, NAV og kollektivtransport møter trusselsituasjoner og vold som del av arbeidet. De holder funksjoner i drift som samfunnet ikke kan være uten. Å sikre dem har vært et eget engasjement for Ole André Bråten over flere år, gjennom en egen modell utviklet i samarbeid med Politihøgskolen og tre fagbøker på Cappelen Damm Akademisk.
Drøft en problemstillingFunksjoner som ikke kan stoppe.
DSB definerer kritiske samfunnsfunksjoner som dem samfunnet ikke kan klare seg uten i sju døgn eller kortere uten at befolkningens sikkerhet eller trygghet trues. Helse og omsorg, lov og orden, arbeids- og velferdstjenester og transport står på listen. Når en sykepleier, en saksbehandler, en bussjåfør eller en ansatt i barnevernet utsettes for trusler eller vold, er det derfor ikke bare en arbeidsmiljøsak. Det er en samfunnsfunksjon som svekkes. Lovkravene er rammen. Formålet er å holde funksjonene i drift, og dem som bærer dem, trygge.
Førstelinjen i kritiske og viktige samfunnsfunksjoner
- Helse og omsorg: sykehus, legevakt, psykisk helsevern, hjemmetjenester og barnevern
- Lov og orden: politi, kriminalomsorg og domstoler
- Arbeids- og velferdstjenester og transport: NAV, kollektivtransport og andre publikumstjenester
- Viktige samfunnsfunksjoner med like eksponerte ansatte: barnehage og skole
Mer enn den enkelte hendelsen
- Ansatte som slutter, og kompetanse som forsvinner
- Tjenester som trekker seg tilbake fra dem som trenger dem mest
- Tilliten mellom innbygger og institusjon
- Følgeeffekter: svikt i én funksjon forplanter seg til andre
- Arbeidsgivers ansvar etter arbeidsmiljøloven § 4-3 og forskriftens kapittel 3A
Modell for nivåbasert konflikthåndtering i møte med trusselsituasjoner og vold.
Modellen ble utviklet av Ole André Bråten i samarbeid med Politihøgskolen, først som lærebok for politiet, og er siden videreutviklet sammen med Anette Falkum for sektorene der ansatte oftest er eksponert. Den deler situasjoner inn i tre nivåer etter hvordan de eskalerer, og knytter hvert nivå til hva den ansatte kan gjøre, hva virksomheten må ha på plass, og hva arbeidsmiljøloven krever. Poenget er at de fleste alvorlige hendelser har en forhistorie, og at forebyggingen skjer på de lavere nivåene.
Uenighet og misforståelser
Situasjoner som løses med kommunikasjon og rolleforståelse, og som sjelden registreres. Her forebygges mest, og her trenes minst.
Utfordring av rolle og trakassering
Situasjoner der den ansattes rolle eller person angripes. Krever klare rutiner, støtte fra leder og kollegaer, og dokumentasjon.
Trusler og vold
Situasjoner med fare for liv og helse. Krever innøvd handlingsmønster, varsling, oppfølging etter hendelsen og læring i virksomheten.
Hvorfor Ole André Bråten arbeider med dette.
Engasjementet går tilbake til tjenesten i politiet, FN og NATO, der han var tett på situasjoner som utviklet seg fra uenighet til fare. Som høgskolelektor ved Politihøgskolen skrev han læreboka i konflikthåndtering for politiet, og så at det som gjaldt for politiet også gjaldt for sykepleieren, læreren og saksbehandleren, men uten samme opplæring.
Siden 2008 har han kartlagt risiko og gitt opplæring og trening i et stort antall virksomheter i disse sektorene, og levert til både arbeidsgivere og arbeidstakernes representanter. De tre fagbøkene er resultatet av det arbeidet, og modellen er fortsatt grunnlaget for alt han gjør på området.
Slik foregår arbeidet.
Arbeidet følger lovens struktur, men formålet er driften. Hvert steg kan gjennomføres digitalt for hele virksomheten, med egne ressurspersoner som fører det videre.
- Kartlegging av risiko, med konkrete tiltak
- Opplæring etter modellen, tilpasset rolle og sektor
- Øvelse og trening ledet av egne ressurspersoner, gjentatt ved endringer
- Oppfølging etter hendelser og dokumentasjon som holder ved tilsyn
Hvem i virksomheten er eksponert?
Beskriv virksomheten, hvilke ansatte som møter trusselsituasjoner og vold, og hva som er gjort til nå. Ole André Bråten vurderer hva som bør kartlegges først, og hvordan arbeidet bør legges opp.
Spesialistbistand for næringsliv og offentlig sektor, humanitære og frivillige virksomheter, medlems- og interesseorganisasjoner, fagforeninger, akademia og anerkjente kompetansemiljø siden 2008.
