Vi trenger en Kahoot for krisehåndtering (Teknisk Ukeblad)

Hvordan kan kriser håndteres i nær fremtid? Digitaliseringstakten har de siste månedene gjennomgått en meget hurtig prosess. Vil den stoppe opp - eller utvikles videre? 

Først publisert i Teknisk Ukeblad

Frem til i dag har det aller meste av tekniske løsninger for krisehåndtering tilført lite nytt. Nå kan vi skape et paradigmeskifte innen samfunnssikkerhet i Norge. Innen to områder er vi på vei til å oppnå høy digital modenhet på samfunnsnivå.

Distribuert beslutningsmodell

Måten ledergrupper tradisjonelt fatter beslutninger på, særlig i kriser - har over lang tid vært gjenstand for forskning. Ved å ta utgangspunkt i kriser som Watergate, invasjonen av Grisebukta og den mislykkede oppskytningen av romraketten Challenger, isolerte forskere et fenomen omtalt som gruppetenkning. Ledergruppen samles rundt en sterk leder. Kritiske innspill feies under teppet. Katastrofen er et faktum. De siste månedene har det imidlertid vokst frem en modenhet rundt digital internkommunikasjon som savner sidestykke.

Ledergruppen som i fremtiden skal fatte avgjørende beslutninger, særlig i kriser - bør være forpliktet til å forankre et bredest mulig beslutningsgrunnlag. Vi kan se for oss en “kahoot” for krisehåndtering - etter en modell fra det norske selskapet som har endret måten vi driver undervisning og organisasjonsutvikling på. De har vist hvordan elever eller kursdeltakere kan komme til orde gjennom en digital stemme. I en periode der ledelsen må ta vanskelige - om umulige valg, kan alle ansatte slik bli engasjert til å komme med nye løsninger på det som i et lukket møterom kan fremstå som et umulig dilemma.

Mange ledere i både næringslivet og offentlig sektor har kjent på dette de siste månedene. Nå er det viktig å ikke lukke døren til møterommet. Ved å implementere en digital modell for distribuert beslutningstaking i kriser, sikres ikke bare et bredest mulig grunnlag for å gjøre de beste valgene - men også økt engasjement og mulighet til å drive frem nye forretningsmodeller.

Smarte droner = gode valg 

Politiet arbeider til daglig med å håndtere kriser og er på god vei med å teste ut nye verktøy. Samtidig har det på mange måter skjedd lite med politiarbeid de siste 100 år. Fortsatt handler det om å (a) motta en melding, (b) vurdere informasjonen og (c) iverksette en adekvat respons. I disse tre fasene er man sårbar.

Samtidig har nød- og beredskapsetatene utviklet høy grad av digital modenhet de siste årene. Brannvesenet har også arbeidet med mange spennende løsninger. De 400 000 nordmenn som eier en trone - vil også bidra til å bane veien for at dronen bør være den første enheten på åstedet. Ved å formidle lyd og bilde til politiets operasjonssentral kan responsen dimensjoneres i forhold til situasjonsforståelse i reell tid. 

Dronene må imidlertid bli smartere - og allerede i dag har vi gode erfaringer. Politiet i Chula Vista, California - har over lang tid arbeidet frem konseptet “drones as first responder”. I møte med COVID-19 har de gode erfaringer med å bruke mikrofoner for også å kommunisere med personer på bakken. Med innføring av 5G vil man om kort tid kunne overføre et 360-bilde til VR-briller som gir full informasjon fra et åsted. Her vil både politiets operative ledelse kunne oppskalere en innsats på en usikker melding - samtidig som mannskap på vei ut vil kunne forberede seg mentalt på oppgaven som møter de.

Teknologien er i dag fullt tilgjengelig, samtidig som vi venter på IoT for å kunne utføre funksjonene i sanntid - noe som vil revolusjonere vår samfunnsikkerhet. 

En nasjonal digital krisesentral? 

Dersom vi ser for oss at vi med relativt enkle verktøy, kan distribuere beslutningsgrunnlaget i en krise til en større gruppe, øker vi også muligheten for å ta gode valg i neste krise. Der vi i tillegg benytter smarte droner innen samfunnssikkerhet og beredskap, vil vi kunne ta beslutninger så objektivt som mulig. Med økt kapasitet ser vi allerede nå at denne type plattformer også kan benyttes i taktisk krisekommunikasjon - det vil si å kommunisere med personer på bakken. Hadde vi hatt en slik mulighet 22 juli ville innsatsen blitt en helt annen - da man hadde sikre observasjoner fra stedet.

Teknologien var ikke tilgjengelig da - men det er den nå. Arbeidet på dette området er det nærmeste vi kommer en tidsmaskin for å kunne gjøre det gjorte ugjort. Samtidig kan vi kvitere ut den siste anbefalingen - som var “etablering av en nasjonal politioperativ sentral “ (..)  for å muliggjøre en koordinert samhandling av en hendelse som finner sted i flere distrikter eller overskrider kapasiteten til det enkelte distrikt.”

I dag er det nødvendigvis ikke kun kapasitet - men også digital kompetanse som blir avgjørende. La oss gå ende lengre og se for oss en nasjonal digital krisesentral - med politi, ambulanse og brannvesen fast stasjonert 24 / 7. Flåtestyring, drift og loggføring leveres herfra for alle enheter i Norge.

Arbeidet til alle understøttes av droner - som driftes fra det som i dag er våre 12 lokale redningssentraler. Teknisk er det piloter på den nasjonale sentralen som opererer dronene, under Luftfartstilsynet og Datatilsynets oversyn. Dette er fullt mulig. 

De fleste vil nå reflektere rundt at de to første momentene var fornuftige. Kahoot for krisehåndtering og smarte droner. Hvorfor er det så vanskelig å se for seg det siste alternativet? Fordi vi ikke har sett det for oss som en mulighet. Som mennesker utvikler vi tydelige kognitive skjema for hva vi ser som mulig. En nasjonal krisesentral er mulig. 

Det er selvsagt en rekke hindre på en slik vei - både i forhold til taushetsplikt mellom etater, og ikke minst i forhold til de områder der det ikke er dronedekning. De mest avanserte kommersielt tilgjengelige alternativ i dag har en rekkevidde på 5 km. Det er 25 kilomenter fra Politihuset på Grønland til Al-Noor moskeen på Skui. 40 km til Utøya. 

Samtidig vil det være ønskelig å legge til AI (kunstig intelligens) i en slik digital krisesentral - slik at man kan søke gjennom alle nasjonale beredskapsplaner, på alle områder - for å kunne finne de beste løsninger ut fra de til enhver tid gitte referanserammer. Dette vil - og bør også utløse etiske retningslinjer for bruk av morgendagens teknologi. Det er viktig - for den er tilgjengelig for oss i løpet av svært kort tid. 5 G ble nylig rullet ut i Norge. Vi har en rekke selskap som er ledende i verden på sine områder innen teknologi. 

Nå er muligheten her til å bli ledende i verden på utvikling av ny kriseteknologi. Samtidig må vi aldri glemme at de som til daglig arbeider dag, natt, helger og høytider i beredskapsetatene - kun ønsker å gjøre sitt beste. Da skylder vi de verktøy som setter de i stand til å gjøre Norges viktigste jobb. Muligheten til å skape en forskjell har aldri vært større enn nå.