Intervju med Ole Andre Bråten 

Psykososialt arbeidsmiljø som fundament innen samfunnets sikkerhet og beredskap

Du er kjent for arbeid innen både konflikthåndtering og beredskap. Hvordan henger dette sammen?

For meg henger dette tett sammen. Sikkerhet og beredskap handler ikke bare om planer, systemer og struktur. Det handler om hvordan mennesker faktisk handler, samarbeider og tar beslutninger under press.

Konflikter er en naturlig del av dette bildet. De oppstår i organisasjoner, i krevende situasjoner og i møte med omgivelser. Spørsmålet er ikke om de oppstår, men hvordan de håndteres.

Hvor startet ditt arbeid med konflikthåndtering?

Det startet i operativ tjeneste. Jeg arbeidet først i FN i fredsbevarende tjeneste, der jeg fikk erfaring med hvordan konflikter utvikler seg under krevende og uforutsigbare forhold.

Da jeg kom hjem, begynte jeg i politiet. Der ble det tydelig at en stor del av arbeidet i praksis handler om konflikthåndtering - i møte med mennesker, situasjoner og beslutninger som må tas raskt.

Dette førte til at jeg søkte meg til Politihøgskolen, hvor jeg skrev politiets første lærebok i konflikthåndtering og var med på å utvikle kommunikasjon og konflikthåndtering som eget fagområde.

Siden 2010 har jeg arbeidet med organisasjoner som møter konflikter i ulike former. Sammen med Anette Falkum har jeg også skrevet flere fagbøker på feltet.

Hvorfor er dette relevant for sikkerhet og beredskap?

Fordi mange av utfordringene i sikkerhet og beredskap oppstår i skjæringspunktet mellom struktur og menneskelig handling.

Planer kan være gode, men hvis organisasjonen ikke håndterer uenighet, press, usikkerhet og konflikter, vil gjennomføringen svikte.

Konflikthåndtering er derfor en del av beredskap - ikke noe ved siden av.

Hvordan ser du utviklingen i arbeidslivet?

Jeg opplever at spennet i hva virksomheter må håndtere har blitt større.

På den ene siden har vi interne konflikter som kan utvikle seg til trakassering og belastning over tid. Her har arbeidsmiljølovgivningen i Norge tydeliggjort ansvaret. På den andre siden har vi situasjoner der ansatte eksponeres for vold og trusler. Her opplever mange at risikoen fortsetter å øke til tross for mange års fokus.

Hva er den største feilen virksomheter gjør?

At de behandler ulike situasjoner likt.

En konflikt, en trakasseringssak, et varsel og en risikosituasjon knyttet til vold og trusler er ikke det samme. Likevel ser vi ofte at det håndteres innenfor de samme rammene.

Det skaper enten eskalering eller mangelfull håndtering. 

Hvor kommer du inn i slike prosesser?

Jeg bistår ledere og organisasjoner når situasjoner må forstås og håndteres riktig.

Det kan være i forkant av juridiske vurderinger, parallelt med dem, eller i oppfølgingen etterpå. Mitt fokus er å bidra til struktur, tydelighet og tiltak som faktisk fungerer i praksis. 

Hva er hovedbudskapet ditt til ledere?

Sikkerhet og beredskap handler ikke bare om systemer.

Det handler om hvordan organisasjonen fungerer når det blir krevende -  og hvordan konflikter, uenighet og press håndteres i praksis. 

I 2026 har vi tydelige forventninger til hvordan virksomheter skal forebygge at ansatte blir eksponert for trakassering fra kollegaer - eller vold og trusler fra virksomhetens eksterne brukere. 

Det er for mye bruk av eksterne kursleverandører eller interne konsepter som skal dekke kravene i arbeidsmiljøloven - uten å faktisk gjøre det. 

Arbeidsmiljøloven stiller krav til lokal risikokartlegging - og utvikling av tilpassede tiltak i samarbeid med arbeidstakerne, de tillitsvalgte og verneombud. 

Det er de lokale risikofaktorene som må vektlegges.