
Foredrag som øker bevissthet og skaper endring
Ole Andre Bråten er teknologiekspert og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Han har vært engasjert av bransjeorganisasjoner, leverandører og organisasjoner for å dele forskning, råd og strategier i møte med det digitale skiftet.
Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF), ISACA, HacKon, Norsk senter for informasjonssikring (NORSIS), Norsk Sikkerhetsforening (NOSIF), Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA) og Den Norske Dataforening (DND) er noen eksempler på virksomheter Ole Andre Bråten har levert foredrag for - i tillegg til IT-leverandører, samt bedrifter og organisasjoner i ulike sektorer.
Nå har han kombinert sitt engasjement for teknologi og dype innsikt i menneskelige prosesser for å tilføre økt forståelse for AI.
Les mer om aktuelle foredrag med 45 minutter varighet
Hva er generativ kunstig intelligens?
Hva er våre digitale verdier?
Kan AI hjelpe oss å forebygge neste krise?
9 teknologikriser vi må være forberedt på
Du lar det påvirke av AI
Omstilling og endring ved bruk av AI
Foredragene leveres digitalt live, digitalt som opptak og som fysisk foredrag. Et digitalt foredrag skreddersydd for deres organisasjon med opptak er en effektiv og bærekraftig måte å øke motstandskraften for deres ansatte.
Dersom dere vurderer å benytte Ole Andre Bråten som foredragsholder innen temaene vil vi anbefale å ta kontakt så tidlig som mulig for planlegging da han har begrenset kapasitet. Virksomheter har også anledning til å forhåndsbestille kapasitet ved krisehendelser.
Ta kontakt i dag for booking av foredrag om AI
Bedre beslutninger ved bruk av AI?
Norge må forberede seg på et bredt spekter av scenarier, fra konvensjonelle trusler som branner og naturkatastrofer, til nye og uforutsette utfordringer som følge av teknologiske og miljømessige endringer. Dette krever en dynamisk og fleksibel tilnærming til beredskapsplanlegging, hvor scenarioanalyse og risikovurdering spiller en sentral rolle.
Økt ekstremvær som følge av klimaendringer, som flom, tørke, og kraftige stormer, representerer nye utfordringer for Norge. Dette krever ikke bare tiltak for å forbedre infrastrukturens robusthet, men også utvikling av spesialiserte beredskapsplaner som tar hensyn til disse nye og ofte uforutsigbare klimahendelsene.
Vi går nemlig krevende tider i møte.
Videre er det viktig å integrere klimarisiko i all planlegging og utvikling - samtidig som det faktum at vi i dag ikke besitter innsikt i morgendagens risikofaktorer skaper usikkerhet rundt hva som dimensjonerer vår beredskap.
Les hele artikkelen i Brennaktuelt her

Er deres virksomhet forberedt?
Kunstig intelligens (AI) representerer en av de mest betydningsfulle teknologiske revolusjonene i vår tid. Den har potensial til å transformere hvordan vi arbeider, lever og interagerer med verden rundt oss. AI kan effektivisere prosesser og frigjøre tid og ressurser for mer strategisk arbeid, noe som fører til betydelige kostnadsbesparelser og økt produktivitet. Den kan analysere store mengder data for å avdekke mønstre og innsikter som menneskelige analytikere kanskje ikke oppdager, noe som forbedrer kvaliteten på beslutningene og gjør organisasjoner mer responsive til markedsendringer. Videre kan AI skreddersy produkter og tjenester til individuelle kunders behov og preferanser, noe som forbedrer kundeopplevelsen og øker lojaliteten. Ved å bryte med etablerte tankemønstre kan AI også stimulere innovasjon, og organisasjoner kan bruke AI til å utforske nye forretningsmodeller og markeder.
Imidlertid møter implementeringen av AI også betydelige utfordringer. Mange ansatte kan oppleve endringsmotstand, frykte for jobbsikkerheten eller være skeptiske til teknologi. Dette krever god kommunikasjon og opplæring for å lette overgangen. AI-systemer er avhengige av store mengder data, og å sikre at denne dataen er beskyttet mot hacking og misbruk er en stor utfordring. Videre kan AI reise etiske spørsmål, spesielt når det gjelder personvern og beslutningsprosesser. Organisasjoner må navigere disse problemene nøye for å unngå skandaler og misbruk. Implementering og vedlikehold av AI-systemer krever også avansert ekspertise, noe som kan være utfordrende for små og mellomstore bedrifter på grunn av begrensede ressurser.
I krisehåndtering har AI muligheten til å identifisere tidlige tegn på kriser, som pandemier eller økonomiske kollapser, ved å analysere data fra ulike kilder. Dette kan gi organisasjoner tid til å forberede seg og redusere skadevirkningene. Under en krise kan AI gi sanntidsinnsikt som hjelper ledere med å ta informerte beslutninger raskt, noe som er spesielt viktig i situasjoner hvor tid er avgjørende. AI kan også hjelpe med å optimalisere bruken av ressurser under en krise, for eksempel ved å forutsi hvor medisinsk utstyr trengs mest under en pandemi, og automatisere mange aspekter av krisehåndtering fra kommunikasjon med offentligheten til logistikk og koordinering.
Samtidig er dataens pålitelighet en kritisk faktor, da effektiv krisehåndtering avhenger av nøyaktige data. AI-systemer må være i stand til å tilpasse seg raskt skiftende situasjoner, noe som krever sofistikerte algoritmer og kontinuerlig overvåking. Offentligheten kan være skeptisk til AI-drevne løsninger, spesielt i krisetider, og å bygge tillit er avgjørende for å sikre at folk følger anbefalingene fra AI-systemer. Bruken av AI i kriser kan også reise etiske spørsmål, spesielt når det gjelder personvern og bruk av overvåkningsteknologi.
Generativ kunstig intelligens kan produsere nytt innhold, fra kunst og musikk til design og skriving, noe som kan stimulere kreativitet og åpne for nye former for kunstnerisk uttrykk. AI kan bidra til å designe nye produkter ved å generere tusenvis av mulige design basert på spesifikasjoner og deretter optimalisere dem. Videre kan generativ AI skape skreddersydd innhold for brukere, noe som forbedrer brukeropplevelsen på plattformer som sosiale medier og streamingtjenester. AI kan også automatisere rutineoppgaver innen kreative felt, slik at menneskelige skapere kan fokusere på mer komplekse og innovative aspekter av arbeidet.
Utfordringer ved generativ AI inkluderer spørsmål om opphavsrett og eierskap til innholdet som produseres av AI. Selv om AI kan generere innhold, er det ikke alltid sikkert at kvaliteten er på nivå med menneskelig skapelse, og menneskelig overoppsyn er viktig for å sikre høy standard. AI-generert innhold kan også brukes til å skape falske nyheter, deepfakes og annen misledende informasjon, noe som kan ha alvorlige sosiale konsekvenser. Videre er det bekymring for at generativ AI kan erstatte menneskelige arbeidere i kreative yrker, noe som kan føre til tap av arbeidsplasser.
AI representerer en enorm mulighet for å drive fremtidig innovasjon, effektivisering og forbedret beslutningstaking. Samtidig er det viktig å være bevisst på de utfordringene som følger med denne teknologien. Ved å navigere de etiske, sikkerhetsmessige og sosiale implikasjonene nøye, kan vi utnytte AI's fulle potensiale mens vi minimerer risikoen. Gjennom riktig opplæring, ansvarlig implementering og kontinuerlig tilpasning kan organisasjoner være godt rustet til å dra nytte av AI i omstilling og krisehåndtering, samt i generative applikasjoner.