Gransking og kriser: En kompleks sammenheng

Granskning og kriser er to begreper som ofte er tett sammenvevd, og de kan påvirke hverandre på flere måter. Når en krise oppstår, fører det ofte til en granskning for å forstå årsakene og forhindre lignende hendelser i fremtiden. Samtidig kan selve granskningen også utløse eller forverre en krise, spesielt hvis den avdekker uventede eller alvorlige feil og mangler i en organisasjon eller institusjon.

Først publisert i Kontroll & revisjon nr. 5/24

Granskning som utløser kriser

En granskning kan avsløre feil, dårlig ledelse eller uetiske handlinger, som igjen kan føre til tap av tillit, omdømmeskader, og i verste fall økonomiske tap eller juridiske konsekvenser. For eksempel kan en granskning i en bedrift avsløre systematiske brudd på arbeidsmiljøloven, noe som kan føre til en krise både internt i form av mistillit blant ansatte og eksternt i form av negativ medieomtale og tap av kunder.

Kriser som krever granskning

På den andre siden er granskning ofte et nødvendig verktøy for å håndtere en krise. Etter en stor ulykke eller et sammenbrudd i et system, er det avgjørende å gjennomføre en grundig undersøkelse for å identifisere hva som gikk galt. Denne typen granskninger kan føre til viktige lærdommer og systemendringer som kan forhindre fremtidige kriser. Et velkjent eksempel er transportulykker, hvor omfattende granskninger ofte leder til forbedringer i sikkerheten. Granskningsprosesser har også vist seg avgjørende for å kunne gjenreise tillit. Et godt eksempel er Gjørvkommisjonens arbeid etter 22. juli, som ledet til innføringen av samvirkeprinsippet som en nasjonal rettesnor for bedre håndtering av fremtidige kriser.

Varslingssaker og endringer

Varslingssaker spiller en viktig rolle i både granskninger og kriser. En varsling er i seg selv en krise for organisasjonen og kan også være det for de som varsler. Varslere, eller “whistleblowers”, kan være avgjørende for å avdekke kritikkverdige forhold som ellers ville blitt ignorert eller skjult. I mange tilfeller er det varslere som setter i gang granskningsprosesser, og de kan dermed være med på å utløse endringer og reformer i en organisasjon.

I Norge har en rekke saker, som Siemens-saken (overfakturering av Forsvaret) og Monika-saken (varsling om avvik i etterforskning), medført store endringer. Samtidig koster det å varsle. Politiets Fellesforbund har eksempelvis i lang tid anbefalt sine medlemmer i politiet å ikke varsle om kritikkverdige forhold. Det har også vært en rekke varslingssaker i Forsvaret, hvor varslere har meldt fra om avvikende adferd internt i virksomheten.

På området varsling har det vært betydelige endringer, spesielt med hensyn til å gi bedre beskyttelse for varslere. Dette er viktig for å sikre at personer som avdekker kritikkverdige forhold, ikke blir utsatt for represalier. Lovgivning og retningslinjer som oppmuntrer til og beskytter varsling, er avgjørende for å fremme en kultur hvor granskning av kritikkverdige forhold kan føre til positive endringer. Samtidig skisserer arbeidsmiljøloven en varslingsprosess for forsvarlig varsling, hvor man i utgangspunktet skal søke å melde fra internt. Felles for mange saker er at varsleren må gå ut av organisasjonen for å bli hørt.

Samtidig har det ved flere anledninger blitt fremhevet at varslingsinstituttet har blitt forskjøvet fra å kunne avdekke alvorlig kriminalitet og svik mot samfunnets spilleregler, til å benyttes i arbeidsmiljøkonflikter.

Dette har vært særlig tilfellet der man har hevdet seg seksuelt trakassert av en person man har vært en sårbar part overfor, som en overordnet. Det har videre vært en rekke profilerte saker der en (topp)leder har blitt omtalt å ha en trakasserende lederstil. I flere tilfeller har dette medført at lederen har trukket seg, mens man i ettertid har funnet vansker med å dokumentere påstandene. For den omvarslede er slik også en varslingsprosess en krise.

Dette har nå blitt tydeliggjort ved en endring i arbeidsmiljøloven i 2023, hvor det nå fremgår at det med trakassering menes «handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende».

Med seksuell trakassering menes i loven «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Dette er presiseringer som vil gjøre det tydeligere når en arbeidstaker har vært eksponert for trakassering og følgelig varsler om hendelsen.

At varsling først skal gjennomføres internt medfører et tydelig ansvar for å fremme mottak av varsler på en profesjonell måte. Risikoen vil ellers kunne være at ansatte som utøver en krenkende og skremmende adferd ikke blir stanset. En hurtig granskning i slike saker kan avverge psykiske skader på uskyldige ansatte og en latent krise i organisasjonen. Samtidig oppleves økt fokus på å legge til rette for varsling med tilhørende gransking av potensiell økonomisk kriminalitet. Dokumentaren «Den sorte svane» overrasket mange ved å gi et innblikk i en hverdag hvor kriminell og lovlig virksomhet blandes.

Dette vil gjøre granskninger enda viktigere i årene som kommer.

Veien videre for granskningsfaget

Sammenhengen mellom granskning og kriser er kompleks, men uunngåelig i mange sammenhenger. Mens granskning kan utløse kriser ved å avsløre feil, er den også essensiell for å forstå og løse kriser når de oppstår. Varslingssaker er en viktig komponent i dette landskapet, da de ofte er kimen til både gransking og påfølgende forbedringer. En effektiv håndtering av både granskning og varsling er avgjørende for å opprettholde tillit og sikre kontinuerlig forbedring i samfunnet.

Granskinger krever videre ofte store mengder dataanalyse for å identifisere mønstre og årsaker til feil eller uregelmessigheter. AI, med sin evne til å behandle og analysere store datamengder raskt, kan spille en sentral rolle her. Vi kan videre lære av tidligere granskningsdata og forbedre nøyaktigheten av fremtidige analyser. Dette kan gjøres i sanntid - og slik redusere risiko for fremtidige kriser.

Ai-drevet granskning som forebygger videre kriser?

Tradisjonelt plasseres gransking i fasen etter krisen - sammen med normalisering og oppfølging av ansatte. Det er derfor en nevneverdig tidsperiode før granskningen iverksettes. Hva om denne tiden reduseres - slik at eksempelvis et cyberangrep kan utredes hurtig - før det kommer et nytt angrep?

AI-drevne verktøy kan først og fremst automatisere mange av de tidkrevende oppgavene som tradisjonelt har vært manuelle i granskningsprosesser. AI kan raskt analysere store mengder dokumenter, e-poster og andre tekstbaserte data for å identifisere relevante informasjon og potensielle bevis.

Ved hjelp av avanserte algoritmer kan AI oppdage mønstre og uregelmessigheter som kan indikere svindel, korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold.

Gjennom maskinlæring kan AI forutsi potensielle problemer basert på historiske data og trender, noe som kan hjelpe organisasjoner med å iverksette preventive tiltak. Da er vi imidlertid inne på prediktiv granskning - noe som også stiller flere etiske spørsmål. Samtidig er det grunn til å anta at vi i fremtiden (som på mange måter er her allerede) vil oppleve kortere tid fra krise til granskning.

Dette vil kunne tilsi at vi opplever en raskere opprettelse av tillit og vår oversikt over de objektive hendelsesforløp kanskje allerede i sanntid ved utvikling av krisen. Det vil i såfall flytte granskning over fra compliance til drift - og slik tettere til verdiskapning for virksomhet og samfunn. Vi vil da kunne redusere krisene - og med det mulighet for at granskningen skaper en krise i krisen.

Økt kompleksitet i samfunnet

Granskning, kriser og AI representerer en kompleks, men viktig interaksjon.

AI kan revolusjonere måten vi gjennomfører granskinger på og håndterer kriser, ved å tilby raskere, mer presise og effektive analyser. Samtidig må vi være oppmerksomme på de etiske utfordringene og sikre at teknologien brukes på en ansvarlig måte. Fortsatt vil det være mennesker som gjennomfører viktige granskningssamtaler - og allerede der har vi en lang vei å gå.