Hva kan vi lære av Statsministrenes krisehåndtering?

Når nordmenn går til valgurnene, er det lett å glemme hvor mye kriser har formet politikken  og hvordan krisehåndtering ofte blir en statsministers mest krevende test.

Fra Kjell Magne Bondevik som måtte forholde seg til en ny sikkerhetspolitisk tid etter 11. september 2001, til Jens Stoltenberg som sto midt i terroren 22. juli, Erna Solberg som ledet landet gjennom pandemien, og Jonas Gahr Støre som har håndtert både krig i Europa og økende hybride trusler – alle har de fått kriser som definerte deres tid ved makten.

Hvordan har kriser formet norsk politikk og samfunn de siste 20 årene? Det var temaet da NRK Ekko i forbindelse med stortingsvalget 2021 inviterte politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, og krisehåndteringsekspert Ole André Bråten til en historisk samtale.

Utgangspunktet var at kriser – enten de handler om terror, økonomi, pandemi eller flyktningstrømmer – setter politikere under enormt press. Statsministeren blir stilt til ansvar, ofte med begrenset informasjon og liten tid til å fatte avgjørende beslutninger.

La oss se nærmere på hvordan Bondevik, Stoltenberg, Solberg og Støre ble satt på prøve.

Hør hele samtalen på NRK Ekko her: https://radio.nrk.no/program/MDFP02014721

Bondevik: Alliansens statsminister

Da flyene traff tvillingtårnene i New York 11. september 2001, var det dagen etter stortingsvalget i Norge. Bondevik måtte navigere en ny global virkelighet. For første gang ble NATO-pakten artikkel 5 utløst, og Norge ble en del av “krigen mot terror”.

Bondevik var en statsminister kjent for verdibasert politikk, men måtte nå balansere verdier med realpolitikk. Det var en krevende øvelse: på den ene siden sto idealet om fred og dialog, på den andre et tydelig internasjonalt press for militært engasjement.

Stoltenberg: Terroren på hjemmebane

22 juli 2011 ble Jens Stoltenbergs statsministertid definert av den største nasjonale tragedien siden andre verdenskrig. Hans ord “mer demokrati, mer åpenhet” ble stående som samlende og historiske.

Men Stoltenberg ledet også en regjering som måtte granskes for svikt i beredskap og sikkerhet. Han var samtidig leder av et parti direkte rammet av terroren, og ansvarlig for staten som ikke hadde forhindret angrepet.

Dette illustrerer politikkens dobbelthet i kriser: statsministeren må være både landsfader, sørgende og ansvarlig - på én gang.

Solberg: Pandemien og krisens paradoks

Erna Solberg fikk sitt livs prøve da pandemien traff i 2020. Hun ble omtalt som en kompetent krisehåndterer og ble gitt toppkarakterer for ledelse i en ekstrem situasjon.

Likevel tapte hun valget i 2021. Historien gjentok seg – Winston Churchill vant krigen, men tapte valget i 1945. Krisens paradoks er at velgerne sjelden belønner håndteringen, de ser fremover og stemmer ut fra hverdagslige bekymringer. 

Støre: Krig i Europa og hybride trusler

Jonas Gahr Støre har i sin statsministertid håndtert en ny virkelighet: krigen i Ukraina, energikrise, cyberangrep og økt geopolitisk press i nordområdene.

Støre er blitt utfordret på å balansere tradisjonell norsk diplomati og internasjonalt engasjement, samtidig som han må svare på et hjemlig krav om trygghet og beredskap. 

Som utenriksminister opplevde han ambassaden i Damaskus bli brent ned under karikaturstriden. Han sto også tett i på terroren selv i Kabul Serena Hotell. 

Som statsminister har han sett kriser knyttes tettere til geopolitikk og økonomi.

Statsministerrollen i kriser

Når krisen treffer, er statsministeren i et krysspress mellom tre hensyn:

1. Akutte beslutninger som må tas raskt og med begrenset informasjon.
2. Kommunikasjon som skal skape trygghet og fellesskap.
3. Ansvarlighet som tåler gransking i ettertid.

Krisehåndtering viser ofte mer enn noe annet om en statsministers lederskap. Ikke alle kriser defineres av politiske valg - mange av dem kommer utenfra. 

Men hvordan de møtes, preger ettertidens vurdering av lederne våre.