Marsjordre for kriseledelse fra Regjeringen

Fredag 10. januar 2025, la Regjeringen frem "Totalberedskapsmeldingen - forberedt på kriser og krig."

Denne meldingen markerer et skifte i Norges sikkerhets- og beredskapspolitikk. Vi står overfor økte sikkerhetsutfordringer som krever en ny type lederskap – ledere som evner å navigere i komplekse krisesituasjoner og bygge robuste organisasjoner for fremtiden.

Det er spesielt seks områder som dagens ledere må fokusere på for å være forberedt på kriser og krig. Disse områdene peker tydelig på hvilke kompetansekrav som stilles til morgendagens ledere.

1. Krisehåndtering og lederroller i kriser

Regjeringen fremhever at effektive beslutningsprosesser og tydelig ansvarsfordeling er avgjørende for å håndtere kriser. Justis- og beredskapsdepartementet er utpekt som fast lederdepartement ved nasjonale kriser, noe som understreker behovet for rask informasjonsinnhenting og god situasjonsforståelse.

Statsministeren trakk i presentasjonen frem ansvarsprinsippet som et viktig element i norsk krisehåndtering. Prinsippet innebærer at den som har ansvar i hverdagen, også har ansvar i krisesituasjoner. Dette betyr at ledere på alle nivåer må ha kompetanse til å utøve lederskap under press – både i fredstid, krise og krig.

Ledere må forstå hele spekteret av krisesituasjoner og tilpasse sin lederstil deretter. Dette er et nytt fokus for norske ledere - som må kunne løse sine oppgaver i hele spekteret fra hverdag til krise og krig. Overgangene trenger ikke være så tydelige.

2. Samordning og samarbeid på tvers av sektorer

Kriser rammer sjelden én sektor alene. Derfor understrekes behovet for tverrsektorielt samarbeid mellom sivile og militære aktører, offentlig sektor, næringsliv og frivillige organisasjoner.

Regjeringen ønsker å etablere nye samordningskanaler og beredskapsråd på alle nivåer – nasjonalt, regionalt og lokalt – for å sikre bedre informasjonsdeling og koordinering.

For ledere betyr dette at de må kartlegge hvilke samarbeidspartnere, leverandører og organisasjoner de er avhengige av, og bygge relasjoner før krisen rammer.

3. Kommunal beredskap og kriseledelse

Kommunene spiller en nøkkelrolle i Norges totalforsvar. De har ansvar for lokal beredskap, som inkluderer risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplaner og øvelser.

Regjeringen foreslår å opprette kommunale beredskapsråd i alle kommuner, samt en forsterkningsordning for å sikre at kommuner som rammes av store hendelser får tilgang til nødvendig støtte.

Alle organisasjoner ligger i en kommune, og derfor starter alle kriser lokalt. Ledere må forstå hvordan de kan samarbeide effektivt med kommunale myndigheter.

4. Strategiske avtaler med privat sektor

For å sikre forsyningssikkerhet og styrket beredskap ønsker regjeringen å inngå strategiske avtaler med næringslivet. Dette inkluderer også etablering av en nasjonal cyberberedskapsordning, der private aktører involveres i håndtering av digitale trusler.

Innen cybersikkerhet har private aktører allerede en viktig rolle. Mange tilbyr sertifiserte beredskapstjenester innen cyberområdet, og regjeringen signaliserer nå at dette samarbeidet skal styrkes ytterligere.

Ledere i privat sektor må forberede sine virksomheter på å være nyttige samarbeidspartnere i krisesituasjoner. Økt kompetanse på dette området vil også styrke organisasjonens robusthet i normalsituasjoner.

5. Digital sikkerhet og informasjonshåndtering

Digital sikkerhet er en av de største lederutfordringene i moderne krisehåndtering. Regjeringen legger opp til å styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur.

Krisestøtteenheten - som ble etablert etter Tsunamien, skal få utvidede fullmakter for å innhente informasjon og støtte kriseledelsen. For ledere innebærer dette et ansvar for å sikre virksomhetens digitale verdier og forberede seg på digitale trusler.

Digital sikkerhet må være en integrert del av organisasjonens strategi. Dette er ikke bare et teknologisk spørsmål, men en ledelsesutfordring.

6. Øvelser og læring fra tidligere hendelser

Regjeringen understreker viktigheten av øvelser som en del av kriseberedskapen. Det skal utvikles et strategisk rammeverk for nasjonale øvelser, med mål om å øke samfunnets motstandskraft og bedre samhandling mellom aktører.

Ledere må være i stand til å planlegge, lede og evaluere øvelser for å fremme samarbeid og samvirke. Øvelser er avgjørende for å avdekke sårbarheter og forbedre organisasjonens beredskap.

Kompetanse i å lede øvelser blir en viktig lederferdighet fremover. Det er gjennom øvelser at ledere og organisasjoner bygger erfaring og forbereder seg på det uforutsette. Det er også her man etablerer godt samarbeid i fredstid.

Ledere må ta ansvar nå

Totalberedskapsmeldingen er en marsjordre til alle ledere i Norge: Vi må styrke vår evne til å håndtere kriser og bygge robuste organisasjoner som kan håndtere både kjente og ukjente trusler.

For å lykkes må ledere utvikle kompetanse innen kriseledelse, samarbeid, digital sikkerhet og øvelser. Dette gjelder på tvers av sektorer og nivåer – fra nasjonal politikk til lokale virksomheter.