Trygghet i det offentlige rom

Uterommene spiller en avgjørende rolle for samfunnets trygghet, både på kort og lang sikt. Derfor er det nødvendig å øke kompetansen innen byplanlegging for å kunne håndtere morgendagens utfordringer. Dette inkluderer faktorer som potensielle pandemier, ukjente terrortrusler og økende ekstremvær. En del av løsningen kan ligge i hvordan vi utformer våre offentlige uterom.

Først publisert i Park & Anlegg 

Nedstengingskrise og hjemmekontor

Pandemien var en krevende situasjon med tusenvis på hjemmekontor og økt psykisk press. Med et slikt bakteppe bør utviklings- prosjekter som vektlegger tilgang til offentlige uterom prioriteres. Dette er imidlertid ingen ny tanke. Allerede i 1889 kjøpte nåværende Oslo kommune Ekebergskråningen og gjorde den om til en folkepark av hensyn til «befolkningens fysiske sunnhet». Den tids helseskadelige fabrikker på østkanten medførte et behov for tilgang til et naturområde befolkningen kunne bruke til rekreasjon. I en nedstengingskrise på grunn av smittesituasjon møter vi de samme utfordringene – og mulighetene.

Offentlige uterom som rekreasjon i krise

I tillegg til at uterom som offentlige rekreasjonsområder bør prioriteres i tiden som kommer, vil også erfaringer fra pandemien kunne legges til grunn når det gjelder planlegging og utforming. Det er eksempelvis naturlig at det bør være flere tilkomstveier, med tilpassede parkerings- områder ut ifra erfareringer med avstand. Det vil også være naturlig med en øvre grense for antall parkerte kjøretøyer i et bestemt område.

Videre må vi kunne forvente at det legges opp til mange små områder som kan benyttes av mindre grupper – med dertil hørende skjermede adkomstveier for mindre kohorter. Slik kan våre offentlige uterom være helsefremmende i neste helsekrise. Sosialpsykologisk forskning viser hvordan vi som mennesker reagerer positivt på bilder av skog og vann. Oppbygging av landskap som spiller på denne typen positive stimuli, vil ytterligere forsterke de positive opplevelsene.

Trygghet fra kriminalitet og terror

Samtidig kommer det inn andre hensyn til sikkerhet og opplevd trygghet. Dersom vi ikke skal legge tidligere pandemier til grunn, bør sikkerhet i hverdag og krise være dimensjonerende faktorer. Det første er statiske faktorer som belysning, innsyn og det å benytte sensorer som kan tilpasse disse elementene. I dag er dette fraværende elementer i mange offentlige byrom, noe som kan legge forholdene til rette for kriminalitet, særlig på tider av døgnet hvor gjennomgangstrafikken oppleves som lav.

Dette kan endres i samarbeid med andre aktører i byplanleg- gingen. Når en ladestasjon som benyttes av byens drosjer, blir plassert i tilknytning til et tidligere eksponert område, kan det eksempelvis transformere opplevelsen fra utrygg til trygg. Det samme kan økt bruk av sensorer og kunstig intelligens som tilpasser ulike moduser med eksempelvis belysning gjennom døgnet og året.

Terror har, uten at vi har vurdert effekten av det på vår opplevde trygghet, endret offentlige byrom med høy grad av improvisasjon. Her vil eksempelvis parkbenker, plantekasser og andre normale rekvisitter i et offentlig miljø utviklet med tilpassede materialer og skjult forankring i grunnen tilføre et mer harmo- nisk miljø. Samtidig må vi legge til rette for oversikt og evakueringsakser – implementert i designen.

Offentlige uterom som svar på økt ekstremvær?

En tredje, men på langt nær siste faktor vi må vurdere, er funk- sjon ved ekstremvær og forventet dimensjonering av eksempelvis overvannshandtering. Det er allerede flere gode eksempler på at bekker og elveløp blir åpnet. Slik tilfører de nye egenskaper til ellers urbane flater.

Ved tildeling av Oslo bys arkitekturpris for 2023 for gjenåpningen av Hovinbekken fra Hasle til Ensjø, tilføres også nye perspektiver på hvordan offentlige uterom kan utvikles. Juryen beskriver bekken «som en samlende og identitetsgivende nerve» som tilfører nye kvaliteter til både overvannshandtering og rekreasjon.

Det er også av betydning hvordan våre uterom kan benyttes i krise og krig, ved eksempelvis behov for oppsetting av prefabrikkerte bygg i sentrale områder av byer og tettsteder for å dekke befolkningens behov i en ukjent ny normal. Her kommer våre offentlige uterom inn som sentrale arealer som må kunne benyttes.

Nye perspektiver

Som mennesker vurderer vi risiko ut ifra vår tilgjengelige informasjon, våre egne erfaringer og vår opprinnelige vurdering. Har du eksempelvis lang erfaring som landskapsarkitekt, vil din praksis være styrende for dine faglige råd. Samtidig kan det være at vi med noen nye perspektiver kan møte morgendagens kriser med bedre løsninger.

Regjeringen har som mål at norske kommuner innen 2030 skal sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne. Med utgangspunkt i erfaringer fra en nylig gjennomlevd krise, bør planen prioriteres med noe endrede forutsetninger.